Et gammelt tema forblir aktuelt..

Hvem er hjemme til middag??

Jeg kom hjem med en, en tror jeg er på soverommet, sittende på pc..

Middagen lages; “Kom og spis!”

Jenta jeg kom hjem med sier; nei, det rekker jeg ikke!”
Gutten på soverommet, da?

Åpner døra.. mørkt, ikke sover han heller.. nei, her er det igjen!
Syns da jeg hørte stemmen hans i stad?

Ringer ham.. “nei, jeg har ikke vært hjemme, kommer ikke heller..!”

En middag til tre, blir til middag til en..
pluss rester nok til begynnelsen på en annen middag!

For å kaste mat.. nei, det gjør jeg ikke,
før den har blitt minst fire dager gammel!!

Mor og sønn kan jobbe på lag!

Mandag morra blues, ja..

I dag var det godt at sønnen min sto opp samtidig med meg,
for utenfor var den en bøyg vi måtte ta sammen!

Men vi greide det, vi!

Det kan du lese om her!

Ny header..

for å gjøre bloggen litt nyere og mer personlig..

Ja, jeg bor i Oslo, og ja, dette er bytak i hovedstaden!

Sønnen er nå snart frisk etter mandeloperasjonen, det har tatt 14 dager, som legen forutså! Nå er han VELDIG klar for skole!

Sønn er nyoperert..

du kan lese mer om hva som har skjedd her;

http://14947.vgb.no/2009/11/19/operasjon-mandler-er-gjennomf%c3%b8rt-i-dag/

Når en alenemamma er syk..

.. og ikke orker å dra på jobb, hvordan blir morgenen hennes da?

Jo, da våkner hun etter vekkerklokka, kjenner etter her og der,
og sier til seg selv;  nei.. det går ikke i dag, jeg har ikke noe på jobb å gjøre!
Ringer inn og melder seg syk, med dårlig samvittighet..
for hun vet at de andre får lengre arbeidslister enn om hun hadde stilt opp..

Men våken er hun, og det er en sønn som må vekkes!
“opp, opp, det er det skoledag!” Han grynter fra senga..
“jeg er syk i dag, så jeg skal ikke på jobb” sier jeg.
“men da kommer jeg for sent, da..” svarer han.

For det er jo sånn at han sitter på med meg til jobb, så når jeg ikke skal dit,
må han planlegge dagen kvelden før. Så jeg ser problemet og tilbyr meg å kjøre ham til skolen..

Så da er det bare å kle på seg, lage matpakke til ham,
som ligger igjen på kjøkkenbordet her,
og kjøre ham til skolen..

For ellers blir det vel min anmerkning på en slik dag,
hvis han kommer for sent på skolen?

Mammamiddag planlegges..

En dag i uken har jeg som intensjon å samle barna mine til en felles middag.

Helst vil jeg at det skal være søndag, men det får jeg ofte ikke til! Spesielt eldstejenta skal noe hele tiden.. enten er det lekser, turer eller møter med venner. Selvfølgelig skal hun få priotere som hun vil, derfor sier jeg til henne at hun er velkommen akkurat når hun selv vil, og at jeg da skal lage en hyggelig middag for oss som kan og vil!

En sønn bor jo fremdeles hjemme, så da blir det tre rundt bordet i kveld..

Spaghettigryte til tre, hva tror du om det?

Akuttlegetime..

Ringer legekontoret tidlig i dag, for da jeg gikk hjemmefra greide jeg ikke å få minstemann opp i stående.. jeg hørte det i natt, at han hostet og var urolig.. Jeg ante hva som var under oppbygging; gutten har hodepine, sår hals og feber.. igjen!

Han har vel halsinfeksjoner med 2- 3 måneders mellomrom året igjennom. Penicillinkurer spises nesten like ofte.

Denne gangen var det med uhygge vi kom inn på legekontoret. Vi hadde fått beskjed allerede over telefonen; gå rett til skranken.. hvorfor det? Jo, for å bli geleidet inn i et eget venterom for mistenkte smittede av svineinfluensaen! Han fikk utdelt et munnbind og får beskjed om å ha det over nese og munn når legen kommer…

Jeg sitter i tilstøtende rom, med øyekontakt med ham. jeg får ikke lov å gå inn dit! Jeg bor sammen med denne gutten, og jeg kjørte ham til legekontoret uten noen som helst stengsel mellom oss.. er jeg da i  tilfelle smittet? Jeg føler meg pigg og rask, jeg!

Når legen kommer har hun på seg munnbind hun også, men ikke hansker og ekstra smittefrakk.. er ikke det litt rart? Vi i helsesektoren ellers trenger å ha på oss det når vi steller smittede av diverse sykdommer!

For å lage en lang ettermiddag kort kommer jeg til konklusjonen; det er ikke svineinfluensa, men en virus som herjer i kroppen hans. Han er sykemeldt fra skolen en uke, med gym-forbud i ytterligere tre uker! Kjipt i begynnelsen av et nytt skoleår!

a long distance call..

Det kommuniseres på så mange måter når ungdommene flytter ut av hjemmet..

I dag tok jeg faktisk opp telefonluren og slo tolv sifre. Adressaten for alle de tallene er dette nye hjemmet nede i København. Nå er det så lenge siden jeg har hørt stemmen hennes.. Tankene går også til henne for lønna mi kom tikkende inn på kontoen min i dag.. Jeg er faktisk i pluss igjen!

Joda, lønn og lån er mottatt der sør, så da er alle foreløpige sorger slukket..

Og ja da, jeg formante og fortalte om økonomi og sette av..
men jeg er slett ikke sikker på om de ordene falt i god jord!

Fikk heller en følelse av at jeg kan passe mine egne saker..
kanskje jeg akkurat skal gjøre det, og vente og se…?

Middag med “mormor” hos eldstemann..

Datteren som har flyttet hjemmefra for ganske lenge siden flyttet inn i en flott leilighet i vår. Det har tatt tid å komme litt i orden, det er så mye som skal skaffes til en som etablerer seg i egen leilighet for første gang.

Jeg har vært med i prosessen hele tiden, fra første flyttelass til jeg var der i forrige uke og fikk med meg et gardinpar som skal sys om. Tante, søsken og venninner går ut og inn og hjelper til med litt forskjellig og har stadig med seg ting som den nyetablerte trenger.

Mormor, derimot, ville hun vente med å invitere til hun fikk det mer i orden.. Det har tatt litt tid før hun denne uken ble mildt presset til å invitere henne. Mormor følger med fra sidelinjen og har etterhvert blitt litt lei seg fordi hun ikke blir inkludert.

Strykejern er ikke det som blir prioritert innkjøpt når budsjettet er stramt, men så var det en dag hun virkelig trengte å få strøket noe. Bønnen lød; “kan jeg få låne et strykejern?” Jeg leter, men finner ikke annet ekstra så det ender med at jeg “låner” mormors. Hun er på ferie og det er vel en evighet til hun skal stryke?

Mormor kommer plutselig hjem, og da skjer oppryddingen fort; skittentøy vaskes første døgn, stryking skal skje fortløpende! HVOR er strykejernet? Innrømmelsens time kommer; jenta hadde jo ikke eget, så det står hos henne! Dermed er gaven som mormor skal komme med klar! Mormor har fått tilbake sitt, og nytt strykejern står og venter på ny eier..

Så nå skal den store ekspedisjon skje; vi pakker sammen ennå litt mer som skal ned til den nyetablerte.. Sakte fyller et nytt hjem seg med både det ene og det andre som kan være både nyttig og unyttig…

Det skrives i aviser for tiden om..

ungdommer som flytter hjemmefra..

Det har vel med å gjøre at det er skolestart og at ferie er over..
Så da er det ikke bare jeg som opplever oppbrudd for tiden.. det er en liten trøst!

Det er rart å lage middag til to i stedet for tre. Det er rart å ikke tenke på alternativ mat til en nesten-vegetarianer..

Alt er blitt så mye enklere at jeg tror nesten ikke det er sant!

Men så tikker det meldinger inn på mobilen, da..
“hvor er den norske ambassaden i København?”
” Har du sett passet mitt?”
” Har du telefonnr til den ene og den andre..”

Du selvstendige jenta mi.. det er ikke så greit å stå på egne ben likevel?
Det er litt kjekt å ha mamma på den andre siden, ikke sant?