Fra Helsenetts artikkel om råd til skilte foreldre fant jeg disse faktaene:
“I 2008 ble det inngått 25 100 ekteskap. 10 200 ekteskap endte i skilsmisse, og 11 700 par ble separert. Antall par som velger å skille seg har gått ned de siste fire årene. Skilsmisseraten var på sitt høyeste i 2004 og 2005.

Her er de fem tipsene om hva foreldre bør gjøre for at det skal bli lettest mulig for barnet.

  1. Ikke gjør barnet til en budbringer mellom foreldrene.
  2. Barnet er heller ingen terapeut for deg.
  3. Prøv å forstå barnet
  4. Ikke avhør barnet
  5. Rett opp på feil”

I ettertid ser jeg at jeg om min eksmann ikke greide dette. Det er lett å legge beskyldninger på den andre,  men ved at han involverte barna i sin opplevelse av skilsmissen, kunne heller ikke jeg la være å involvere barna i vår konflikt.

Vi var til rådgivning på familievernkontoret, og nettopp disse fem punktene ble også nevnt spesielt da, men for min ektefelle ble det helt umulig å la være å snakke med barna om sin opplevelse av skilsmissen..

Jeg ser i dag at barna absolutt ikke hadde godt av det. De ble alt for tidlig voksne, og de har hatt et alt for stort ansvar gjennom de vanskelige skilsmisseårene.

Lettest er det å være etterpåklok…